Det er dager som definerer et politisk lederskap, og for Storbritannias statsminister Keir Starmer vil denne helgen, sent i desember 2025, trolig gå inn i historiebøkene som et eksempel på venstresidens totale mangel på dømmekraft. Saken gjelder hjemkomsten til den britisk-egyptiske aktivisten Alaa Abd El-Fattah, som nylig ble løslatt fra fengsel i Egypt.
Mens Starmer og hans Labour-regjering har vært raske med å feire løslatelsen som en diplomatisk seier og ønske El-Fattah velkommen tilbake til britisk jord, har pipen fått en annen lyd blant konservative og vanlige briter. Årsaken? En rekke urovekkende innlegg fra sosiale medier som nå har dukket opp igjen, hvor aktivisten tilsynelatende oppfordrer til vold mot ordensmakten.
Når ideologi trumfer sikkerhet
Ifølge rapporter fra Fox News denne uken, har kritikken haglet mot Downing Street etter at Starmers offisielle uttalelser hyllet El-Fattah som en helt. Det som beleilig ble utelatt fra regjeringens pressemeldinger, var aktivistens historikk med uttalelser som sjokkerer enhver lovlydig borger. Vi snakker om innlegg som tar til orde for drap på politifolk og militært personell.
"Det er en skremmende naivitet når en statsleder ruller ut den røde løperen for individer som har uttrykt hat mot selve statens voldsmonopol. Dette sender et farlig signal til alle som jobber for lov og orden."
Det er her skillet mellom den moderne venstresiden og en ansvarlig, konservativ politikk blir krystallklar. Mens Labour er opptatt av å sanke poeng hos menneskerettighetsorganisasjoner, glemmer de hvem de egentlig skal beskytte: sine egne borgere og institusjoner.
Trump-modellen vs. Starmers svakhet
Kontrasten kunne ikke vært større til hvordan situasjonen ville blitt håndtert over Atlanteren. Donald Trump har gang på gang vist at nasjonal sikkerhet og respekt for lovens håndhevere ikke er forhandlingskort. En administrasjon ledet etter Trumps prinsipper ville aldri ha tillatt at en person som har oppfordret til vold mot politiet, blir feiret som en nasjonalhelt ved hjemkomst.
I USA ser vi nå en renessanse for "Law and Order"-tankegangen, hvor man forstår at frihet forutsetter trygghet. Starmer, derimot, ser ut til å være fanget i en "woke" tåke hvor offerstatus trumfer handlinger. Det er nettopp denne typen svakhet som har ført til at konservative partier vinner terreng over hele Europa. Folk er lei av ledere som unnskylder ekstremisme.
Hva betyr dette for oss?
Hendelsen i Storbritannia er en advarsel også for oss i Norge. Vi må være på vakt mot den samme tendensen i våre egne medier og politiske partier på venstresiden, som ofte er ukritiske i sin hyllest av såkalte "frihetskjempere" uten å sjekke hva disse faktisk står for.
Når en statsleder ikke evner å skille mellom en uskyldig fange og en person som har oppfordret til terrorlignende handlinger, har det moralske kompasset sluttet å virke. Keir Starmer skylder det britiske politiet og folket en unnskyldning, men kjenner vi Labour rett, vil den aldri komme.