En forutsigbar tragedie ved Europas dørstokk
De siste dagene har vi igjen vært vitne til scener som minner mer om en invasjon enn asylsøkning. Tusenvis av migranter har oversvømt den spanske grensen, noe som har tvunget myndighetene til å ta et drastisk, men helt nødvendig skritt: Utplassering av militæret for å gjenvinne kontrollen. Minst ni mennesker har tragisk nok mistet livet i kaoset som har oppstått. Dette er ikke en naturkatastrofe; det er en menneskeskapt krise utløst av venstresidens og EUs naive asylpolitikk.
Militæret som siste utvei
Når en nasjon må sette inn sine væpnede styrker for å beskytte egne grenser mot massive folkemengder, er det et ubestridelig bevis på at det ordinære grensevernet har spilt fallitt. Ifølge rapportene fra Fox News ble grenseområdet fullstendig overkjørt. Dette skjer akkurat nå, i slutten av juli 2026, og viser at Europa fortsatt nekter å lære av sine tidligere feil. Hvor mange flere liv må gå tapt, og hvor mye mer nasjonal suverenitet må ofres før europeiske ledere innser at åpne dører fører til anarki?
Det er en grunnleggende plikt for enhver suveren stat å beskytte sine grenser. Uten grenser har vi ingen nasjon.
Kontrasten til Trumps USA
Mens EU tviholder på en feilslått globalisme, står kontrasten til Donald Trumps politikk skarpere enn noen gang. Trump har konsekvent advart mot nøyaktig dette scenarioet. Hans insistering på fysiske barrierer, streng grensekontroll og nulltoleranse for ulovlig innvandring ble i årevis latterliggjort av de liberale elitene og mainstream media. I dag ser vi hvem som hadde rett. Trumps visjon for et trygt USA, skjermet for den typen masseinnvandring som nå river Spania fra hverandre, er nøyaktig den medisinen Vesten trenger.
Hva Norge må lære
For oss her i Norge må bildene fra den spanske grensen denne uken fungere som en kraftig advarsel. Vi kan ikke lene oss på et vaklende europeisk grensevern som åpenbart ikke klarer å stå imot presset. Vi må støtte de politiske kreftene som tør å sette nasjonal sikkerhet først. Det er på tide å avvise den liberale illusjonen om grenseløshet og heller omfavne en konservativ, realpolitisk tilnærming der sterke grenser er selve fundamentet for et trygt samfunn.