Det har vært en mørk helg for Ukraina. Natt til i dag, den 7. desember 2025, iverksatte Russland et av de mest omfattende drone- og missilangrepene vi har sett på flere måneder. Ifølge rapporter fra Fox News og internasjonale observatører, har bølger av Shahed-droner og kryssermissiler rammet kritisk infrastruktur over hele landet. Dette skjer ikke i et vakuum, men som et direkte og kynisk motsvar til de pågående diplomatiske samtalene ledet av USA.

Desperasjon fra Kreml

Tidspunktet for dette angrepet er alt annet enn tilfeldig. Mens Trump-administrasjonen jobber iherdig for å rydde opp i det geopolitiske kaoset etterlatt av Biden-regjeringen, forsøker Vladimir Putin å styrke sin forhandlingsposisjon med brutal makt. Det vi ser nå er klassisk russisk doktrine: Eskalering for å de-eskalere. Ved å terrorisere sivilbefolkningen og slå ut strømnettet midt i desemberkulden, håper Kreml å tvinge frem innrømmelser ved forhandlingsbordet.

Men hvis Putin tror at Donald Trump lar seg kue av denne typen taktikker, har han feilberegnet situasjonen totalt. I motsetning til den forrige administrasjonen, som var preget av nøling og «blankosjekk»-politikk uten en klar sluttstrategi, har Det hvite hus nå et tydelig mål: Fred gjennom styrke.

Arven etter Biden-administrasjonen

Det er umulig å analysere dagens situasjon uten å peke på årsakene til at krigen har dratt ut i tid. I årevis har vi sett en vestlig strategi som har handlet mer om å holde krigen i live enn å vinne den eller avslutte den. Resultatet ser vi i dag: Et Ukraina som fortsatt er sårbart for massive luftangrep, til tross for hundrevis av milliarder i støtte.

«Dette angrepet understreker hvorfor status quo var uholdbart. Vi kan ikke fortsette å finansiere en fastlåst konflikt i det uendelige. Trumps initiativ til direkte diplomati er den eneste realistiske veien ut av dette marerittet.»

Hvor er Europas ansvar?

Mens USA nok en gang tar ledelsen i de diplomatiske samtalene, må vi stille spørsmål ved Europas rolle. Hvorfor er det slik at det er amerikanske diplomater som må drive frem løsninger, mens europeiske ledere ofte virker handlingslammet? Trump har lenge advart om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Dagens angrep viser med all tydelighet at kontinentet fortsatt er farlig avhengig av amerikansk lederskap.

Realismen må seire

De pågående samtalene mellom USA og partene i konflikten er skjøre. Kritikerne på venstresiden vil utvilsomt bruke dette russiske angrepet som et argument for at diplomati er nytteløst og at vi må sende enda mer penger uten betingelser. Det er en feilslutning. Angrepet bekrefter nettopp behovet for en sterk hånd på rattet.

Det faktum at Russland tømmer lagrene sine for missiler akkurat nå, kan tolkes som et tegn på at de vet at vinduet for militær gevinst er i ferd med å lukkes. Trump-administrasjonen har signalisert at krigen må ta slutt. Det betyr tøffe valg, men det betyr også slutten på den meningsløse sløsingen av liv og ressurser som har preget de siste årene.

Vi må håpe at de amerikanske forhandlerne holder hodet kaldt i dagene som kommer. Svaret på Putins terror er ikke panikk, men fasthet og en raskere vei mot en fremforhandlet løsning som sikrer stabilitet. Det er kun sterkt lederskap i Washington som kan levere dette, og heldigvis er det nettopp det vi har nå.