Det er den 28. november 2025, og det geopolitiske sjakkbrettet er i ferd med å endres radikalt. Etter år med blodig utmattelseskrig, endeløse våpenleveranser og en total mangel på diplomatisk initiativ fra den forrige amerikanske administrasjonen, ser vi nå konturene av en løsning. Ifølge ferske rapporter fra Fox News har Russlands president Vladimir Putin nå, for første gang, offentlig anerkjent president Donald Trumps fredsplan som et legitimt «startpunkt» for forhandlinger.
Et etterlengtet brudd med stillstanden
Dette er nyhetene verden – og spesielt et krigstrøtt Europa – har ventet på. Mens kritikerne i mainstream-media har latterliggjort Trumps løfter om å få slutt på krigen, viser dagens utvikling at den såkalte «Peace through Strength»-doktrinen faktisk fungerer. Putin uttalte nylig i Kasakhstan at forslagene fra Washington ikke bare er retorikk, men at de utgjør en base for politisk løsning. Det er en markant endring fra Kremls tidligere avvisninger av vestlige initiativ.
Det er nettopp dette konservative stemmer har etterlyst: En retur til realpolitikken. Idealisme og blankofullmakter har ikke ført frem. Det krevde en leder som Trump, som er villig til å snakke med motstandere fremfor å kun demonisere dem, for å åpne døren på gløtt.
Pisken og gulroten
Men la oss ikke være naive. Putins aksept kommer med en alvorlig advarsel, en tydelig påminnelse om hvorfor en diplomatisk løsning haster. Samtidig som han kaller planen et startpunkt, advarer han Ukraina på det sterkeste: Trekk styrkene tilbake, eller møt konsekvensene av ny, overveldende maktbruk. Putin refererte spesifikt til bruken av det nye hypersoniske missilsystemet «Oreshnik», som nylig ble demonstrert mot ukrainske mål.
«Vi ser nå at Trump-administrasjonen forstår alvoret. Men Kyiv må innse realitetene på bakken før det er for sent,» skal Putin ha uttalt ifølge kilder tett på situasjonen.
Dette ultimatumet setter president Zelenskyj i en ekstremt vanskelig, men nødvendig posisjon. Kravet om at Ukraina skal trekke seg tilbake – sannsynligvis fra de omstridte områdene i Donbas eller lommene i Kursk-regionen – er hard kost. Men alternativet, en total eskalering mot et Russland som nå rasler med hypersoniske sabler som Vesten har lite forsvar mot, er langt verre.
Hvorfor Trump lykkes der andre feilet
Hvorfor skjer dette nå? Fordi Trump forstår dynamikken i forhandlinger. Han har lagt press på begge sider. Han har signalisert til Russland at USA fortsatt er sterke, men han har også signalisert til Kyiv at den amerikanske pengesekken ikke er bunnløs. Dette er språket statsledere forstår.
Den liberale pressen vil utvilsomt forsøke å vinkle dette som at Trump «gir etter» for Putin. Det er en fundamental misforståelse. Å anerkjenne realitetene på slagmarken og søke en slutt på blodbadet er ikke svakhet; det er statsmannskunst. Alternativet er en evigvarende krig som tapper Vesten for ressurser og ødelegger en hel generasjon ukrainere.
Veien videre
De neste dagene blir kritiske. Hvis Zelenskyj lytter til sine europeiske allierte som fortsatt lever i en drømmeverden, kan sjansen gå tapt. Men hvis han lytter til signalene fra Washington, kan vi se begynnelsen på slutten av denne tragedien. Trumps plan er kanskje ikke perfekt, men det er den eneste planen på bordet som har fått Putin til å blunke.
For Norge og Europa betyr dette at vi må forberede oss på en ny virkelighet. Tiden for moralsk posering er over. Nå handler det om å sikre stabilitet og unngå at Europa blir en slagmark for hypersoniske missiler. Det ser ut til at det måtte en Donald Trump til for å minne oss på det.