Mens verden forbereder seg på julehøytiden, kommer det urovekkende signaler fra Kyiv. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har i en fersk uttalelse advart om at Russland forbereder seg på å gjøre 2026 til et avgjørende «krigens år». Utspillet kommer samtidig som han ber om en umiddelbar og kraftig respons fra USA.
Ifølge rapporter fra Fox News hevder den ukrainske presidenten at etterretningstjenester har fanget opp signaler om at Moskva ikke planlegger nedtrapping, men snarere en massiv intensivering av konflikten i det kommende året. Dette står i sterk kontrast til håpet mange har hatt om at Donald Trumps retur til Det hvite hus ville tvinge frem en slutt på blodsutgytelsen.
Er dette et taktisk utspill mot Trump?
Det er umulig å lese Zelenskyjs siste utspill uten å se det i sammenheng med den politiske situasjonen i Washington. President Trump har vært tydelig på at «America First» også betyr en slutt på endeløse kriger finansiert av amerikanske skattebetalere. Trump-administrasjonen har gjennom nesten hele 2025 signalisert at kranen ikke vil stå åpen for alltid, og at partene må til forhandlingsbordet.
Når Zelenskyj nå, like før årsskiftet, maler et bilde av et Russland som ruster opp til total krig i 2026, kan det tolkes som et forsøk på å binde USAs hender. Ved å kreve en «respons» nå, forsøker Kyiv å legge press på Trump for å forplikte seg til nye, massive støttepakker før eventuelle fredsforhandlinger får fotfeste.
«Vi ser signaler på at Russland forbereder seg på å gjøre neste år til et krigens år. Vi trenger en respons fra våre partnere, spesielt USA.» – Volodymyr Zelenskyj
Sikkerhetspolitikk eller pengesluk?
Fra et konservativt ståsted må vi stille de kritiske spørsmålene som mainstream-mediene ofte unngår: Hvor lenge skal Vesten finansiere en stillstand? Hvis Russland faktisk, etter snart fire år med krig, fortsatt har kapasitet til å eskalere ytterligere i 2026, hva sier det om effektiviteten av de sanksjonene og milliardene vi allerede har pøst inn?
Det er legitimt å frykte russisk aggresjon, men det er også legitimt å kreve en strategi som fungerer. Trumps tilnærming om styrke og realisme fremstår som den eneste veien ut av en hengemyr som Biden-administrasjonen etterlot seg. Zelenskyjs krav om mer ressurser uten en klar sluttplan begynner å tære på tålmodigheten hos konservative velgere både i USA og her hjemme i Norge.
Norges rolle
For Norge er dette en påminnelse om at vi ikke blindt kan basere vår sikkerhetspolitikk på emosjonelle appeller fra Kyiv. Vi må støtte Ukrainas rett til selvforsvar, men vi må også støtte Trumps initiativ for å avslutte konflikten. En eskalering i 2026 tjener ingen – verken ukrainerne, europeisk økonomi eller global stabilitet.
Det gjenstår å se hvordan Det hvite hus responderer på Zelenskyjs siste varsel. Men én ting er sikkert: Tiden for blankofullmakter er forbi. Hvis 2026 skal bli noe annet enn enda et år med lidelse, kreves det diplomatisk kløkt fra Trump, ikke bare flere våpenleveranser.