Irans terrorgrep om Europa strammes inn
De ferske dommene mot iranske spioner i Europa, som rystet kontinentet denne uken i midten av november 2026, fungerer som en brutal vekker for Vesten. Ifølge nye avsløringer strekker Teherans skyggeoperasjoner seg nå over hele det europeiske kontinentet, fra London til Berlin. Iransk etterretning, ofte i ledtog med lokale kriminelle syndikater, opererer som en stat i staten for å overvåke, true og eliminere politiske motstandere på europeisk jord. At dette skjer rett foran øynene på europeiske sikkerhetstjenester, er dypt urovekkende.
Et resultat av svakhetspolitikk
Dette er ikke et isolert problem som oppstod over natten. Det er et direkte resultat av år med europeisk ettergivelse og diplomatisk naivitet overfor det radikale regimet i Teheran. Mens byråkrater i Brussel konsekvent har forsøkt å holde liv i feilslåtte atomavtaler og opprettholde en myk dialog, har Iran utnyttet Europas åpne grenser til å bygge et formidabelt terrornettverk. Det vi har sett av avsløringer de siste tre dagene, er utvilsomt bare toppen av isfjellet. Regimet skyr ingen midler, og de europeiske regjeringenes manglende evne til å beskytte både sine egne borgere og iranske dissidenter er en regelrett skandale.
"Teherans operasjoner i Europa er en direkte trussel mot vestlig suverenitet og sikkerhet, og krever en umiddelbar, knallhard respons."
Trumps linje er den eneste som fungerer
Kontrasten til Donald Trumps tilnærming kunne ikke vært tydeligere eller mer relevant enn i dag. Under Trumps "Maximum Pressure"-kampanje ble det iranske regimet strupet økonomisk og diplomatisk. Trump forstod det europeiske ledere fortsatt sliter med å akseptere: Man kan ikke forhandle med statlige terrorister – man må konfrontere dem med ubestridelig styrke. Når vi nå i november 2026 ser hvordan iranske agenter opererer med skremmende selvtillit under den nåværende globale sikkerhetsarkitekturen, er det åpenbart at den globale venstresidens appeasement-politikk har spilt falitt.
Europa må våkne opp fra dvalen før det er for sent. Å stenge iranske ambassader som fungerer som spionsentraler, og umiddelbart utvise såkalte diplomater med tilknytning til IRGC (Irans revolusjonsgarde), bør være det absolutte minstekravet. Denne ukens rystende spiondommer krever resolutt handling, ikke flere tomme resolusjoner fra EU. Det er på tide for Europa å følge Trumps eksempel: Sett hardt mot hardt, steng kranene for iransk innflytelse, og vis at den frie verden ikke lar seg tyrannisere av et desperat prestestyre.