Det har nå snart gått ett år siden Donald Trump returnerte til Det hvite hus, og endelig ser vi konturene av det utenrikspolitiske skiftet verden så sårt trengte. Ifølge ferske rapporter fra Fox News bygger det seg nå opp et betydelig momentum for en fredsløsning i Ukraina. Dette skjer ikke et sekund for tidlig, etter år med en fastlåst utmattelseskrig finansiert av vestlige skattebetalere uten en klar sluttstrategi.

Realpolitik vender tilbake

Det er forfriskende å se en amerikansk administrasjon som prioriterer realpolitik fremfor den idealistiske, men feilslåtte strategien som preget Biden-årene. Rapporten peker på at det nå foregår en seriøs diplomatisk innsats for å få partene til bordet. Dette er nøyaktig det konservative stemmer har etterlyst: En slutt på den endeløse blankofullmakten til krigføring, og en retur til forhandlingsbordet.

Men, som alltid, er hylekoret fra de såkalte «ekspertene» i gang. Fox News rapporterer at mange analytikere frykter at Vladimir Putin ikke vil rikke seg. De hevder at den russiske presidenten føler seg trygg på slagmarken og derfor ikke har insentiver til å inngå kompromisser. Til dette er det bare én ting å si: Disse ekspertene har tatt feil før, og de undervurderer Trump-administrasjonens evne til å bruke brekkstenger.

«Ekspertene frykter at Putin ikke vil gi etter. Men de glemmer at USA nå har en president som forstår språket av makt og økonomisk press bedre enn noen karrierepolitiker i Brussel.»

Hvorfor pessimismen er feilplassert

Det konservative perspektivet her er klart: Putin respekterer styrke. Den forrige administrasjonens strategi med gradvis opptrapping og nøling ble tolket som svakhet i Moskva. Når ekspertene nå advarer om at Putin «ikke vil budge» (ikke vil gi etter), baserer de seg på en analyse av den gamle verdensordenen.

Trump har gjort det klart at blodbadet må stoppe. I motsetning til venstresidens narrativ om at forhandlinger er ensbetydende med kapitulasjon, forstår høyresiden at en fremforhandlet fred er den eneste måten å sikre stabilitet på og forhindre at Europa blør seg tomt økonomisk. At Putin stiller harde krav er en del av spillet; det er utgangspunktet for enhver forhandling, ikke sluttresultatet.

Zelenskyj under press – med rette?

Artikkelen antyder også at presset øker på Kyiv. For mange på høyresiden er dette en nødvendig realitetsorientering. Selv om vi støtter Ukrainas rett til selvforsvar, har det lenge vært klart at en total militær seier hvor hver tomme land gjenerobres, er et urealistisk mål som koster for mange liv og for mye ressurser. Det kreves mot for å si dette høyt, og det er nettopp dette motet den nåværende amerikanske ledelsen viser.

Veien videre

Vi står ved et veiskille denne uken i november 2025. Hvis fredsprosessen skal lykkes, kreves det at Vesten står samlet bak en strategi som kombinerer militær styrke med diplomatisk pragmatisme. Vi kan ikke la frykten for at «Putin ikke vil gi seg» lamme oss. Historien viser at selv de mest fastlåste konflikter kan løses når partene innser at alternativet er verre.

Mens liberale kommentatorer vrir hendene sine i fortvilelse over at krigen kanskje ikke ender med en Hollywood-aktig seier for liberale verdier, jobber de voksne i rommet for å stoppe drepingen. Det er på tide å ignorere dommedagsprofetene og støtte opp om det momentumet for fred som nå endelig bygges opp.