DATO: 11. februar 2026
Det vi er vitne til i de italienske alpene akkurat nå, er en tragedie av dimensjoner. Ifølge ferske rapporter fra Fox News har en rekordstor bølge av dødsfall rammet fjellheimen i Italia de siste 72 timene. Snøskred og uforutsigbare forhold har krevd utallige liv, og redningstjenestene arbeider under ekstremt krevende forhold.
Våre tanker går først og fremst til de pårørende. Men som konservative observatører er vi også nødt til å påpeke elefanten i rommet: Hvordan denne tragedien umiddelbart blir politisert av etablissementet.
Når været blir politikk
Knapt hadde de første meldingene om skredene nådd nyhetsdesken før narrativet ble snekret sammen. I stedet for å fokusere på de faktiske forholdene – en kombinasjon av tungt snøfall og svingende temperaturer som er helt naturlig for årstiden – ser vi allerede overskrifter som skriker om «klimakrise». Det er den samme gamle leksa: Hver gang naturen viser krefter, er det menneskets feil, og løsningen er alltid mer skatt og mindre frihet.
«Fjellet er ikke en fornøyelsespark. Det er en brutal arena som krever respekt, forberedelse og ydmykhet – ikke politiske unnskyldninger.»
Realiteten er at fjellene alltid har vært farlige. Å skylde på CO2-nivået hver gang et snøskred går, er ikke bare vitenskapelig latskap, det er en fornærmelse mot ofrene som ofte har blitt overrasket av lokale, meteorologiske fenomener som har eksistert i tusenvis av år.
Individuelt ansvar vs. Nanny State
En annen side av denne saken, som sjelden belyses i europeisk presse, er spørsmålet om individuelt ansvar. Vi ser en økende tendens til at folk begir seg ut i farlig terreng uten tilstrekkelig utstyr eller kunnskap, ofte drevet av en «Instagram-kultur» som glorifiserer risiko uten å forstå konsekvensene.
Svaret fra venstresiden vil garantert være rop om forbud. De vil stenge fjellene, innføre portforbud i naturen og regulere friluftslivet i hjel. Som konservative vet vi at dette er feil vei å gå. Frihet under ansvar er bærebjelken i et fritt samfunn. Løsningen er ikke statlig overformynderi, men bedre opplæring, ærlig informasjon om risiko, og en kultur som verdsetter selvelitelse.
Lærdommer fra Trump-æraen
Det er her vi ser kontrasten til den pragmatismen vi opplever fra USA under president Trump. Mens Europa vikler seg inn i byråkrati og klimaangst, fokuseres det over dammen på styrke, beredskap og realisme. En effektiv redningstjeneste krever ressurser, drivstoff og handlekraft – ikke elektriske helikoptre som ikke fungerer i kulda eller budsjetter som er spist opp av det grønne skiftet.
Trump har gjentatte ganger påpekt at vi må tilpasse oss naturen og bygge robust infrastruktur, fremfor å tro at vi kan kontrollere været gjennom avgifter. Denne uken i Italia viser med all tydelighet at naturen er sjefen. Vi trenger ledere som forstår dette, og som prioriterer faktiske redningsaksjoner fremfor symbolske klimatoppmøter.
Konklusjon
Mens situasjonen i Italia fortsatt er uavklart og antallet omkomne dessverre kan stige, må vi holde hodet kaldt. Vi må støtte redningsmannskapene som risikerer sine liv for andre. Men vi må også avvise forsøkene på å bruke denne tragedien som brekkstang for radikal politikk. La oss respektere fjellet for hva det er: vakkert, mektig og livsfarlig.